Solsnu, eller vintersolverv, har i mange kulturer hatt en religiøs eller mytisk betydning. Dette er en åpenbar festdag, hvor man på årets lengste natt feirer at vi nå går mot lysere tider.
Dette har i flere hundre år blitt feiret av ulike religiøse seremonier, dans eller annen festivitas. Slike aktiviteter fant trolig sted i bronsealderen i Stonehenge i England, der en siktelinje i en ring av høye steiner pekte mot soloppgangen midtsommers og solnedgangen midt på vinteren. I førkristen tid ble det i Norden holdt en stor blotfest ved midtvinter (12.januar) som lå midt mellom vintermål og sommermål.
Dagen faller på den 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule, og for 2022 faller den på 21.desember.
Feiring
Gummiansk feiring av solsnu gjøres helst på selve dagen, men dersom dette ikke er praktisk gjennomførtbart med nasjonale fridager, oppfordres man til å flytte festen to-tre dager frem eller tilbake.
Dette er primært en familiedag, da dette skjer på vinteren, og det er utfordringer med å samle store folkemasser om vinteren. Man oppfordres likevel til å så langt det lar seg gjøre samle både storfamilien og venner for å feire dagen.
Ritualer
Medlemmene oppfordres til å samles, holde hender i en stor lenke og gå i sirkel, mens man synger. Ritualet etterligner jordens reise rundt solen.
Variasjoner:
- Gummiandkirken støtter den internasjonale bevegelsen om at menneskeheten skal bli en multiplantsivilisasjon hvor vi i fremtiden vil ha medlemmer på flere planeter. Dersom man er mange nok oppfordres medlemmene derfor til å danne flere sirkler, som symboliserer de andre planetene i solsystemet.